Redigering
En viktig hendelse bør alltid filmes fra varierte synsvinkler og kameraplasseringer. Senere kan du under redigeringen velge og/eller kombinere de beste kameravinklene. Vær bevisst på å filme hendelsene fra mer enn én kameravinkel (først klovnen i sirkusmanesjen, men deretter den leende tilskueren fra klovnens synsvinkel). Interessante hendelser kan også foregå bak hovedpersonene eller hovedpersonene kan ses i reversert vinkel. Dette kan være nyttig når du senere prøver å gi en følelse av balanse i filmen.
Ikke vær gjerrig på nærbilder av viktige ting og personer. Vanligvis er nærbilder mer interessante og tar seg bedre ut enn avstandbilder på en tv-skjerm, og de fungerer godt i postproduksjonseffekter.
Avstandsbilder / Middelavstandsbilder
Avstandsbilder gir seeren oversikt og etablerer åstedet for handlingen. Men slike scener kan også brukes til å forkorte lengre scener. Når du klipper fra et nærbilde til et avstandsbilde, får ikke seeren lenger med seg detaljene, og slik blir det lettere å foreta et kronologisk hopp. Å vise en tilskuer i et middelavstandsbilde kan også kort ta oppmerksomheten fra den spesifikke handlingen.
Film alltid fullstendige handlinger med en begynnelse og en slutt. Dette gjør redigeringen lettere.
Filmatisk timing krever litt øvelse. Det er ikke alltid mulig å filme lange hendelser i sin helhet, og i film må de ofte gjengis i svært forkortet form. Ikke desto mindre bør handlingen forbli logisk og klipp bør så godt som aldri trekke oppmerksomheten mot seg selv.
Her kommer overganger inn i bildet. Selv om handlingen i tilstøtende scener er atskilt i tid og rom, kan dine redigeringsvalg gjøre sammenstillingen så myk at seeren fyller ut gapet uten bevisst anstrengelse.
Hemmeligheten med en vellykket overgang er å etablere en lettfølt forbindelse mellom de to scenene. I en plott-relatert overgang, gjelder forbindelsen etterfølgende hendelser i en historie som folder seg ut. For eksempel kan et bilde av en ny bil brukes til å introdusere en dokumentar om dens design og produksjon.
En nøytral overgang impliserer ikke i seg selv en utvikling i historien eller en endring i tid og rom, men kan brukes til å lage myke koblinger mellom forskjellige utdrag fra en scene. For eksempel kan du ved å klippe til et interessert medlem av publikum under en paneldebatt klippe ubemerket tilbake til et senere punkt i den samme diskusjonen, og utelate delen imellom.
Eksterne overganger viser noe som er atskilt fra handlingen. For eksempel kan du under et opptak hos byfogden klippe til utsiden av bygningen, hvor en overraskelse blir organisert.
Overganger bør understreke filmens budskap og må alltid passe den aktuelle situasjonen, for å unngå å forvirre seerne eller ta oppmerksomheten fra den egentlige historien.
Scenene som settes sammen ved redigering må samspille godt i forhold til den aktuelle handlingen. Seerne vil ikke være i stand til å følge hendelsene med mindre man har en logisk storyline. Fang seerens interesse helt fra begynnelsen med en hektisk eller spektakulær start og hold på den interessen til siste slutt. Seerne kan miste interessen eller bli desorientert dersom scenene er satt sammen på en måte som er ulogisk eller kronologisk inkonsekvent, eller om scenene er for hektiske eller korte (under 3 sekunder). Motiver bør ikke variere for mye fra scenene som følger dem.
Slå bro over mellomrommene mellom ett opptakssted og et annen. Du kan eksempelvis bruke nærbilder for å slå bro over kronologiske hopp; start med et nærbilde, og trekk ut igjen etter noen få sekunder og over til en annen scene.
Kontinuitet – konsistens i detaljer fra en scene til den neste – er viktig for å gi en tilfredsstillende seeropplevelse. Fint vær og tilskuere med paraplyer hører ikke sammen.
Det tempoet en film klipper fra en scene til en annen med påvirker ofte budskapet og stemningen i filmen. Fraværet av en bestemt scene og varigheten av en scene er måter å manipulere budskapet i en film på.
Å sette sammen liknende scener etter hverandre kan resultere i visuelle motsetninger. En person kan være på venstre side av framen det ene øyeblikket, og på høyre side det neste, eller vises med og deretter uten briller.
Panorerende scener bør ikke settes sammen
Panorerende scener bør ikke settes sammen med mindre de har samme retning og tempo.